Norges Skytterforbunds armégeværmedalje (NAIS-medaljen)

Historikk

NAIS står for Norsk Avdeling av Den Internasjonale Skytterunion.

Norske skyttere deltok i internasjonale konkurranser fra 1889. I 1920 ble det bestemt at skyttere i olympiske leker skulle representere nasjonale forbund tilsluttet Den Internasjonale Skytterunion. DFS som inntil da hadde tatt hånd om utenlandsrepresentasjonen, ønsket ikke å søke slikt medlemskap, og NAIS ble derfor dannet 5. mai 1923.

NAIS-medaljen – Norsk Avdeling av den Internasjonale Skytterunions armégeværmedalje – ble innstiftet i 1939.

Det var Ove Gude som i sin tid laget programmet for NAIS. Det var også han som i alle år frem til sin bortgang hadde ansvar for og ledet denne skytingen.

I 1990 ble reglene for skytingen betydelig forenklet, samtidig som poengkravene ble noe skjerpet pga. bedre presisjonsvåpen.

Reglement

1. Arrangører

Skyting om NAIS-medaljen kan arrangeres av avdelinger i Forsvaret, Det frivillige Skyttervesen og alle klubber/lag tilsluttet Norges Skytterforbund som har vedkommende skyttergren på sitt program.

2. Program

10 skudd liggende på 3 minutter.

10 skudd knestående på 4 minutter.

Det skal skytes 3 prøveskudd foran hver stilling.

Det skal anvises etter hvert prøveskudd og etter hver stilling.

3. Avstand/Skiver

Skytingen kan foregå på 300m mot 1,5m skive, eller på 200m mot 1m (internasjonal) skive. (Se eget reglement for NSF og DFS)

Skyting mot elektroniske skiver er tillatt.

4. Våpen/Utstyr

Det deles inn i 2 våpenklasser:

•Klasse A: Presisjonsvåpen som er godkjent av DFS og Forsvaret. NSFs standardrifle.

•Klasse B: AG-3 og godkjente våpen med åpne sikter.

Utstyr og bekledning iht. NSFs, DFS´ og Forsvarets reglementer.

Kikkertsikte er ikke tillatt.

5. Merker, medaljer, stjerner og statuett.

•l Bronsemerke: Bronsemerke oppnås etter å ha klart kravet til bronsemerke.

•l Sølvmerke: Sølvmerke oppnås etter å ha klart kravet til sølvmerke.

•l Gylt merke: Gylt merke oppnås etter å ha klart kravet til gylt merke.

•l Bronsemedalje: Bronsemedalje oppnås etter å ha klart kravet til bronsemedalje.

•l Sølvmedalje: Sølvmedalje oppnås etter å ha klart kravet til sølvmedalje.

•l Gylt medalje: Gylt medalje oppnås etter å ha klart kravet til gylt medalje.

•l Bronse emaljestjerne: Bronse emaljestjerne oppnås etter å ha klart kravet til gylt medalje i tre forskjellige år etter gylt medalje.

•l Sølv emaljestjerne: Sølv emaljestjerne oppnås etter å ha klart kravet til gylt medalje i tre forskjellige år etter emaljestjerne i bronse.

•l Gylt emaljestjerne: Gylt emaljestjerne oppnås etter å ha klart kravet til gylt medalje i tre forskjellige år etter emaljestjerne i sølv.

•l Statuett: Statuett oppnås etter å ha klart kravet til gylt medalje første år etter gylt emaljestjerne.

For å oppnå merker er det kun resultater som teller. Det er ikke krav om at bronsemerke skal være oppnådd før det kan skytes om sølvmerket, og ikke krav om at sølvmerke må være oppnådd før det kan skytes om gylt merke.

Det kan skytes om en medaljevalør flere ganger i samme kalenderår, men bare ett resultat kan registres som tellende.

Skyting om NAIS-medaljene kan ikke legges inn i andre skyteprogram.

For å markere oppnådd(e) emaljestjerne(r) kan gylt stjerne festes til medaljebåndet eller båndspennen (maksimalt 3).

Den gylte medaljen utføres også i miniatyr og kan bæres på uniform, eventuelt som båndspenne.

Gylt medalje kan bæres på gallauniform.

6. Merke- og medaljekrav

Klasse A

•l Bronsemerke 130 poeng

•l Sølvmerke 140 poeng

•l Gylt merke 150 poeng

•l Bronsemedalje 160 poeng

•l Sølvmedalje 170 poeng

•l Gylt medalje 185 poeng

Klasse B

•l Bronsemerke 120 poeng

•l Sølvmerke 130 poeng

•l Gylt merke 140 poeng

•l Bronsemedalje 150 poeng

•l Sølvmedalje 160 poeng

•l Gylt medalje 175 poeng

7. Protokoller

Offisielle resultater underskrevet av arrangøren gjelder som godkjent resultat. Skytterens lag fører og arkiverer registreringskort.

Reglementet er vedtatt av Norges Skytterforbunds styre og gjort gjeldende fra 01.10.1995, med justeringer av 16.04.2005